Fremmer frihetsgraden skrevet inn i norske brigadeordre oppdragsbasert ledelse?

Sammanfattning: For å gi en definisjon av frihetsgrader er det foretatt et historisk resymé av oppdragstaktikken. I dette resyméet kom det frem en rekke begreper som bidro til å konstruere frihetsgrader. Begrepene tillit, initiativ, tempo, intensjonsoppdrag, delegering, desentralisering, selvstendighet, usikkerhet, fleksibilitet, lov å feile, profesjonalitet og vilje til å ta risiko er de begrep som et tatt frem. Begrepene er så analysert for å kunne gi en beskrivelse av deres bidrag til frihetsgraden. En teoretisk modell for frihetsgrader ble skapt som en teoretisk referanse ramme. Basert på slutningene fra analysen av begrepene er de plassert inn i modellen for frihetsgrader og utgjør en delkonklusjon på frihetsgrader.Før en analyse av ordrene er det gitt en beskrivelse av 5-punktsordren og den malen som den følger. Ordrene kommer fra Brig N ,Brig 6 og 12. Brig som alle deltok i øvelse ”Battle Griffin” 99. Analysen av ordrene avdekket at ordren kan beskrives i frihetsgrader eller som uteblivelse av frihetsgrader. Ordreanalysen trekker frem en rekke momenter som ble avdekket og satt inn i begrepene. Ved å plassere disse inn i modellen for frihetsgrad samt en drøfting av disse resultatene, fremkom det at Brig N gir en høy frihetsgrad til sine underlagte sjefer, Brig 6 gir en middels frihetsgrad og 12. Brig gir en middels frihetsgrad til sine underlagte sjefer. Ut i fra de resultater som fremkom, vil jeg hevde at den frihetsgrad som ble gitt i ordren til brigadene fremmer oppdragsbasert ledelse.