Idrett og helses påvirkelse av elevers psykiske helse

Detta är en Kandidat-uppsats från Malmö universitet/Lärande och samhälle

Sammanfattning: Skoleinspeksjonen (2018) skiver i ‘’kvalitetsgranskning av ämnet idrott och hälsa i årskurs 7-9’’ at undervisningen hovedsaklig fokuserer på undervisning innom kunnskapsområder som skal bedre elevenes fysisk aktivitet og er mest anpasset for de elever som allerede holder på med idrett på sin fritid. Undervisningen innom kunnskapsområdet helse og livsstil får en begrenset plass og blir sjeldent integrert i de praktiske momentene. Faget idrett og helse skal i følge skolverket (2010) utvikle elevens kunnskaper om hvordan kroppen fungerer i arbeid, livsstilens betydelse og konsekvensene av fysisk aktivitet og inaktivitet. Undervisningen skal også gi elevene kunnskap om den fysiske aktiviteten og livstilens betydelse for kroppslig evne og helse. Med utgangspunkt i de utfordringer som finns i dagens samfunn blandt ungdommer er formålet med denne kunskapsoversikten å belyse psykisk helse og hvordan faget idrett og helse kan ha en inflytelse gjennom kunnskap og læring. Denne kunnskapsoversiktens problemstilling er: hvordan invirker idrett og helse faget på elevens psykiske helse og gir fysisk aktivitet effekt på elevers psykiske helse? Og hvordan tar helse plass i faget idrett og helse, og hvordan gjør læreren didaktiske valg i undervisningen sett til relasjonner med elev? Dette arbeidet har utgått fra nasjonell og internasjonell forskning som er gjennomført på elever ved ungdom og vidregående skoler. Arbeidet bygges på utvalgte forskninger som er omhandler problemstillingen og omhandler begrepene KASAM og hvordan et salutogent perspektiv kan inkluderes i faget idrett og helse for å fremme begrepet helse. Resultatene presenteres både kvalitativ og kvantitativt så man kan sette opp mot intervjuer gjort av lærere for å forstå kompleksiteten av de didaktiske valg som lærere gjør men også begrepet helse og dette sett i relasjon til fysisk og psykisk helse. Arbeidet presenteres og utarbeides gjennom metoden litteratur søkning, gjennom ulike rubrikker hvor forskning og litteratur presenteres på en strukturert måte. Resultatet viser at fysisk aktivitet i skolen ikke har stor effekt på elevers helse om ikke eleven selv idretter utenfor skoletid og trener minst tre ganger pr uke. Helse undervisningen i faget kan være ulikt utifra hvilken lærer eleven har og ofte så utgår undervisningen fra det patologiske synsvinkelen hvor fokuset er på fysisk trening, kost og hvile, vanligst gjennom en treningsdagbok. Det salutogene perspektivet faller bort fra undervisningen og KASAM begrepet må gjennomsyres mer i hele skolehverdagen. Relasjonen mellom lærer og elev kan påvirke elevens psykiske helse gjennom en trygg og tillatende klasseklimat og å kunne samtale om utfordringer både faglig og sosialt. Lærerens didaktiske valg kan invirke på elevens psyke helse gjennom å fremme faget som inspirerende og lærerikt samt å kunne lære ut kompleksiteten av helse og sette det i relasdjon til fysisk trening. Nøkkelord: Psykisk helse, fysisk aktivitet, lærerens didaktiske valg.

  HÄR KAN DU HÄMTA UPPSATSEN I FULLTEXT. (följ länken till nästa sida)