Intrauterin fosterdød hos innvandrerkvinner og svenske kvinner – en svensk registerstudie

Sammanfattning: Bakgrunn: Intrauterin fosterdød er en hendelse som har ringvirkninger langt utover den rammede kvinnen og hennes familie. Det handler i sin ytterste mening om kvinner og barns helse og likhet i helse for alle. Utviklingen mot et flerkulturelt samfunn innebærer andre utfordringer enn tidligere i forhold til kultur, kommunikasjon, kvinne-og familieperspektiv, livsstil og medisinske problemstillinger. Formål: Denne studiens formål har vært å kartlegge forekomsten av intrauterin fosterdød (IUFD) hos innvandrerkvinner sammenlignet med svenske kvinner, og å undersøke faktorer som kan være assosiert med IUFD. Materiale og metode: Registerdata på 904 646 fødte og deres mødre i perioden 1992-2001 ble undersøkt med bivariate analyser. Det ble også gjort en systematisk litteraturgjennomgang av relevant nasjonal og internasjonal forskning på feltet. Resultat: Analysen viser en økt risiko for IUFD hos innvandrerkvinnene sammenlignet med svenske kvinner. IUFD forekommer oftere hos de ikke-europeiske innvandrerkvinnene;OR:1,45(95% CI 1,28-1,63). Litteraturgjennomgangen viser at ikke-europeiske innvandrerkvinner har 2-3 ganger så høy risiko for IUFD sammenlignet med totalpopulasjonen, men også at lav sosio-økonomisk status (SøS), alder, inngifte, røyking, reduksjon av medisinske risikofaktorer og kvaliteten på den antenatale omsorgen påvirker den perinatale dødeligheten. Konklusjon: En forbedret folkehelse i Norden de siste tiårene har bidratt til en reduksjon av den perinatale dødeligheten. Men ikke alle befolkningsgrupper har fått tatt del av denne utviklingen. De ikke-europeiske innvandrerkvinnene har signifikant høyere odds for IUFD. De har ofte lav SøS, hvilket i seg selv er assosiert med IUFD. Kunnskap om ulikheter i helse og sykdom blant ulike kategorier mennesker i samfunnet vårt er viktig og kan bidra til en mer tilpasset omsorg og en bedre medisinsk behandling. Det er behov for videre forskning fra flere fagområder for å kunne kartlegge livsstil, levekår og effekten av språkbarrierene og for å få en oppfatning om hvordan ulikheter i helse kan utjevnes.