Intrauterin fosterdød hos innvandrerkvinner og svenske kvinner – en svensk registerstudie

Detta är en Master-uppsats från Nordiska ministerrådet/Nordic School of Public Health NHV

Sammanfattning:

Bakgrunn: Intrauterin fosterdød er en hendelse som har ringvirkninger langt utover den rammede

kvinnen og hennes familie. Det handler i sin ytterste mening om kvinner og barns helse og

likhet i helse for alle. Utviklingen mot et flerkulturelt samfunn innebærer andre utfordringer enn

tidligere i forhold til kultur, kommunikasjon, kvinne-og familieperspektiv, livsstil og medisinske

problemstillinger.

Formål: Denne studiens formål har vært å kartlegge forekomsten av intrauterin fosterdød (IUFD)

hos innvandrerkvinner sammenlignet med svenske kvinner, og å undersøke faktorer som

kan være assosiert med IUFD.

Materiale og metode: Registerdata på 904 646 fødte og deres mødre i perioden 1992-2001 ble undersøkt med bivariate analyser. Det ble også gjort en systematisk litteraturgjennomgang av relevant nasjonal og internasjonal forskning på feltet.

Resultat: Analysen viser en økt risiko for IUFD hos innvandrerkvinnene sammenlignet med svenske kvinner. IUFD forekommer oftere hos de ikke-europeiske innvandrerkvinnene;OR:1,45(95% CI 1,28-1,63). Litteraturgjennomgangen viser at ikke-europeiske innvandrerkvinner har 2-3 ganger så høy risiko for IUFD sammenlignet med totalpopulasjonen, men også at lav sosio-økonomisk status (SøS), alder, inngifte, røyking, reduksjon av medisinske risikofaktorer og kvaliteten på den antenatale omsorgen påvirker den perinatale dødeligheten.

Konklusjon: En forbedret folkehelse i Norden de siste tiårene har bidratt til en reduksjon av den perinatale dødeligheten. Men ikke alle befolkningsgrupper har fått tatt del av denne utviklingen. De ikke-europeiske innvandrerkvinnene har signifikant høyere odds for IUFD. De har ofte lav SøS, hvilket i seg selv er assosiert med IUFD. Kunnskap om ulikheter i helse og sykdom blant ulike

kategorier mennesker i samfunnet vårt er viktig og kan bidra til en mer tilpasset omsorg og en bedre

medisinsk behandling. Det er behov for videre forskning fra flere fagområder for å kunne kartlegge

livsstil, levekår og effekten av språkbarrierene og for å få en oppfatning om hvordan ulikheter i helse kan utjevnes.

  HÄR KAN DU HÄMTA UPPSATSEN I FULLTEXT. (följ länken till nästa sida)