Å brodere : møter og framtider i Västra Hamnen, Malmø

Sammanfattning: Mange teoretikere har argumentert for at synssansen, og rommets geometriske kvaliteter i for stor grad har blitt vektlagt innen arkitektur og arkitektonisk representasjon. Denne oppgaven tar utgangspunkt i feministisk teori som kritiserer hvordan rommet og framtiden tradisjonelt har blitt representert. Den diskuterer hvordan verktøyene arkitekter bruker for å beskrive rom og framtid, kan påvirke hvordan de tenker. Utgangspunktet for diskusjonene er delområdet Västra Hamnen i Malmø. Hovedverktøyene er spontane intervjuer i området, og praktiske undersøkelser i broderi. Broderiet har rykte på seg for å være dekorativt, og dermed på et vis «overflødig». Det ligger og vipper et sted imellom dekorasjon og konstruksjon, mellom representasjon og materiale. Dette gjør det til et fint utgangspunkt for å diskutere forskjellen på representasjon og tankemodell; på dekorasjon og konstruksjon; på hva som regnes som «passende» og «upassende» i ideen om det ideelle rommet; og på hvordan representasjoner forholder seg til tid. Fordi møtet med broderiene blir dynamisk og taktilt, skiller det seg fra møtet med tradisjonelle representasjoner, som ofte er mer statisk. At broderiet tradisjonelt har blitt brukt i forbindelse med reparasjon, kan kanskje bidra til å gjøre det enklere å tenke på rommet som noe vi ikke bare må bygge opp, men også ta vare på, i nåtiden. Spontanintervjuene har ledet til egen innsikt, for eksempel hvordan mange ser på Västra Hamnen som noe som skal «ferdigstilles», og at det er enklere å få folk til å forestille seg ulike framtider på plasser som er ubebygde. Kanskje kan denne åpenheten forstås som en kvalitet i seg selv.