Norske kvinners ammeproblemer

Sammanfattning: Det er stor enighet innenfor fagmiljøene at ”bryst er best” og morsmelkens fordeler er grundig dokumentert. Norske myndigheter anbefaler i tråd med WHOs retningslinjer amming som fullgod ernæring de første seks måneder, og deretter ved siden av annen føde til barnet er minst ett år gammelt. Helsepersonell har en rolle i å legge til rette for at kvinnen skal kunne amme slik det anbefales. Samtidig som amming er noe naturlig i den betydningen av at kvinnen er skapt med evnen til å føde og å amme, kreves det øvelse og kunnskap for å unngå eller å løse ammeproblemer. I Norge har vi hitill ikke hatt systematisk kunnskap om i hvilken grad norske kvinner opplever ammeproblemer, og når de oppstår. Hensikten med studien var derfor å beskrive selvrapporterte ammeproblemer hos et utvalg norske kvinner Dette ble gjort gjennom å fokusere på hvilke ammeproblemer som var de hyppigste og når de oppsto. Det ble også sett på hvem kvinnene kontaktet for å få hjelp og hvordan hjelpen ble vurdert. Kunnskapen skal gi grunnlag for å sette helsearbeidere i bedre stand til å gi en mer målrettet og optimal ammeveiledning. Datamateriellet kommer fra en deskriptiv tverrsnittsstudie. Instrumentet var et strukturert spørreskjema med 32 spørsmål, hvor enkelte spørsmål har plass til egne kommentarer. De vanligste problemene var såre brystknopper, melkespreng, tilstoppede melkeganger/ brystbetennelse og usikker melkemengde. De fleste problemer oppsto de første dagene etter fødsel. Bare 12 % av mødrene rapporterte at de ikke hadde hatt noen ammeproblemer i løpet av ammeperioden. Undersøkelsen bekrefter at i Norge ammer de fleste kvinner på tross av problemer, og ikke nødvendigvis fordi problemene etter hvert går over. Selv om det var mange som hadde hatt problemer, var det de færreste som rapporterte om ammepress. De fleste var fornøyd med ammeveiledningen på barselavdelingen, men mange oppsøkte ikke helsestasjonen for hjelp ved problemer etter utskrivning fra sykehuset. Klinisk praksis så vel som forskning bør fokusere ytterligere på hvordan ammeveiledningen blir formidlet, og på bruk av metoder som fører til at mødrene opparbeider seg konkret kompetanse og ferdigheter. Dermed vil de være mest mulig selvhjulpne før de utskrives fra sykehuset. Det bør også utarbeides rutiner som gjør at helsestasjonen varsles automatisk ved utskriving fra barsel om kvinnen har ammeproblemer, slik at systemet ikke baserer seg på at kvinnen selv må ta initiativ, men fanger opp alle