Omorganiseringer – hva koster de? : En sammenstilling av omkostninger i forbindelse med en omorganisering; tidsbruk til frustrasjoner, møter etc, sykefravær, og rene utbetalinger

Sammanfattning: Hensikt. Mange kommuner har over år hatt svært stram økonomi.  Mange av kommunene har som endel av tiltakene for å få økonomien i balanse foretatt omfattende omorganiseringer.  Generelt sett har det vært lite fokus på hva omorganiseringene koster i form av tidstap, frustrasjoner og stress, økt sykefravær og rene utgifter i form av konsulenter etc. Metode 14 ansatte på alle nivå i organisasjonen ble intervjuet om deres opplevelser i forbindelse med omorganisering.  Dette ble satt sammen med vurderinger av sykefravær statistikk og omkostninger som skulle komme frem i regnskapene. Resultat De ansatte som ble intervjuet var meget opptatt av ikke å stipulere for stor bruk av tid.  Da lot de heller være å angi tid.  Likevel ble resultatene av brukt tid til samtaler, møter og frustrasjoner formidable.  Det var i denne kommunens sykefraværs statistikk ikke mulig å kunne si noe om økt sykefravær på grunn av omorganisering.  Derimot fortalte de ansatte selv om at de hade blitt syke på grunn av prosessene. Kostnadene til omorganisering var ført i  ordinært driftsregnskap. Mye av de faktiske kostnadene var derfor ikke mulig å finne tilbake til i etterkant. Konklusjon:  Omorganiseringer koster svært mye i medgått tid.  Ansatte blir syke av økt stress  og mangel på kontroll, økt arbeisbyrde, press og usikkerhet.  Kostnader i form av for eksempel konsulenter, flyttinger og innkjøp av nytt utstyr må tas med i en helhet.  For å vurdere innsparingene ved en omorganisering må man se det opp mot omkostningen med omorganisering.  Det har til nå ikke blitt tatt tilstrekkelig hensynt til. Det anbefales å gjøre videre forskning på omorganiseringer og de totale omkostningene.