Empowerment gjennom læring : Hvordan opplever utøvere å bli involvert i en empowermentprosess, når de lærer å forbedre egne arbeidsoppgaver?

Sammanfattning: Bakgrunn: I arbeid som sykepleier erfarte jeg at utøvere i helsetjenesten hadde ulik holdning til læring og fagutvikling. Min nysgjerrighet ble vekket om det er en sammenheng mellom utøvernes interesse for læring og en tilstand av empowerment.  Hensikt: Søken etter kunnskap om hvilke faktorer utøvere i pleie- og omsorgstjenesten opplever stimulerer til å lære, for å øke forståelsen av hva som kan styrke dem til å ”empower” seg selv.  Metode og Materiale: Fenomenografi ble brukt som tilnærmingsmetode og fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. 17 personer ansatt i pleie- og omsorgstjenesten i to kommuner deltok i studien. Informantene var fordelt på fem kvalitetsgrupper som hadde lært å forbedre arbeidsoppgaver i regi av Fylkesmannens kvalitetsrådgiver. Resultater: Dataene er presentert i en kjernekategori og tre hovedkategorier. Kjernekategorien viser til en struktur av bestemte tiltak som organisasjonen hadde iverksatt for at utøverne skulle lære forbedringsarbeid. Tiltakene kan oppsummeres ved følgende faktorer: Organisasjonen har fokus på forbedringsarbeid, økonomiske midler er bevilget til å lære forbedringsarbeid, tid og rom er avsatt til læring, en ekstern kvalitetsrådgiver gir opplæring i forbedringsarbeid, og ledelsen håndterer endring. Hovedkategoriene antyder at utøvere opplever seg selv som medansvarlige, at gruppa fungerer som et forum for læring og at flytskjema som forbedringshjelpemiddel er praktisk og konkret.   Konklusjon Hovedfunnet indikerer at en struktur iverksatt av organisasjonen legitimerer læringsarbeidet for utøvere i pleie- og omsorgstjenesten. Denne opplevelsen av legitimitet stimulerer utøvere til å lære forbedringsarbeid, og gjennom dette oppleve økt empowerment.