NATOs nye konsepter, NATO Response Force og Combined Joint Task Force - i et maritimt perspektiv

Sammanfattning: Bakgrunnen for innføringen av CJTF-konseptet, og dermed innslag av multinasjonale enheter, varreduksjoner i de alliertes nasjonale styrkestrukturer. Dessuten er flernasjonale styrker blitt mer vanlige bådei internasjonale fredsstøtteoperasjoner og for å løse mer tradisjonelle allierte oppgaver.Det er viktig å kunne se sammenhengen mellom NATOs nye deployeringskonsepter. Tidligere hadde ikkeNATO et system som ivaretok de prosesser og aktiviteter som var nødvendige i perioden fra krisen var etfaktum til en CJTF var operativ. NRF er ment å skulle fylle dette tomrommet.Den forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklingen er, og har vært, preget av mange begivenheter. NATOstilnærming til Europa, European Security and Defence Identity, og EUs militære fokusering, EuropeanSecurity and Defence Policy, er begge viktige milepæler for ulike nasjoners militære fokusering.Sammen med nye operasjonsområder og tilhørende konfliktskala, ulike konfliktløsere og nasjonersalliansetilhørighet, vil jeg belyse tre valgte lands maritime evne og villighet til å delta internasjonalt iNATOs nye konsepter.Sverige – på tross av sitt medlemskap i EU, en stadig tilnærming til NATO samt satsning på kystnæreoperasjonskonsepter – har tydelige begrensninger. Den politiske viljen er ikke alltid like presis og dethersker en for stor diskrepans mellom mål og midler. Norge har med sitt NATO medlemskap opparbeidetseg verdifull erfaring, de har en velutviklet konseptuel basis, men må være observant sin marginale flåtepark.Storbritannia – som en europeisk stormakt og foregangsland på mange områder – har gjentatte gangerdemonstrert evne, politisk vilje og handlekraft.